Tallrike målere gir full kontroll på Ski Storsenter

Driftsleder Ole Sørlie erkjenner at han er over gjennomsnittlig interessert i teknologi. På senteret et det installert et betydelig antall smarte målere/sensorer som måler forbruk og varsler om feil. Blant det som overvåkes er temperatur, CO₂, VOC, radon, luftfuktighet, støy, energi, tekniske anlegg, tak og detaljert vannforbruk.

Så langt har det ikke vært vanlig å gjøre målinger på dette nivået i Norge. Tradisjonelt måles ventilasjon, CO₂ og temperatur som et gjennomsnitt av hele senteret. Ski Storsenter er stort, og derfor måler de i soner. Senteret er delt inn i 55 soner, og antallet øker stadig.

– Med alle sensorene har vi god kontroll på at blant annet inneklimaet er som det skal være, sier Sørlie som har vært driftssjef i fem år.

Energi

Energiforbruket overvåkes kontinuerlig gjennom 31 energimålere. Ole Sørlie forklarer:

– En stor fordel med å ha sensorer er at vi kan spare mye energi uten at det går utover inneklima. Vi måler ikke for at det er kult. Det er rett og slett for å ha kontroll, særlig når energiprisene drar til værs. Vi finner overforbruk og hvor det skjer. For eksempel hvis det har vært service på et ventilasjonsanlegg, og det er stilt inn på 24 timer etter servicen, eksemplifiserer han.

I energiovervåkningen legger de gradtallskorrigerte tall til grunn (justerer for utetemperatur). De henter inn data fra Yr som også brukes for styring av snøsmeltingsanlegget og kjøling.

– Vi har dratt ned temperatur, luftmengder og periodevis skrudd av kjøling. Ofte har kjøpesentre kjølt døgnet rundt for å holde temperatur nede. Selv om butikker har LED-lys, blir det mye internvarme.

I perioden 2019-2022 har senteret oppnådd en reduksjon i strømforbruket på 1,8 millioner kWh. De har gått fra 7,6 millioner til 5,8 millioner kWh.

– Hittil i år ligger vi 28 prosent under det igjen, for vi har kjørt enda tightere i år.

Sørlie forteller at det er lettere å spare på vinteren enn på sommeren. Men han er tydelig på at de skal ytterligere ned i forbruk.

Senteret har investert eget solcelleanlegg som skal gi ca 500 000 kWh pr år.

– Ski Storsenter er en pioner i norsk kjøpesenter-målestokk. Sammenligner dere med andre senter i Thon?

– Vi ligger lavest på kWh i Stor-Oslo blant de som er på samme størrelse som oss, svarer Sørlie. Men her gjør de andre også en stor jobb og kommer nærmere oss.

Luft

Senteret har målere for VOC. Disse slår kraftig ut hvis man setter den på et parfymeri, hos en frisør eller andre steder som lukter.

– Med disse har vi bl. a. avdekket at en punktavtrekk ikke fungerte helt som det skulle, sier driftslederen.

Støy

Støy er den mest avanserte måleren.

– Vi flytter rundt på denne og får oversikt på støynivået både i butikker og fellesarealer, forklarer Sørlie.

Senteret har montert lyd- og vibrasjonssensorer fra Soundsensing på ventilasjonsanleggene for å overvåke disse. Det er ofte en forandring i lyd- og vibrasjonsbilde i ett ventilasjonsanlegg/teknisk anlegg før en feil inntreffer.

– Her fanger disse sensorene opp dette og gir oss alarmer slik at vi kan utbedre feilen før den oppstår eller at anlegget stopper. Systemet lærer seg også driftsmønsteret til anleggene og gir beskjed om avvik på dette, eksempelvis feil på urstyringen. Man sparer også tid ved at man må ut i de forskjellige tekniske rommene for å se og lytte til anleggene for sensorene gjør dette 24/7.

Toppsystem

Ski Storsenter benytter Properate som toppsystem for å samle alle dataene og bruke dem for å styre bygget enda mere smart.

– Dette er ett system som mye av sensorikken er koblet inn i og som benytter denne for å gi alarmer og styre bygget på en bedre og smartere måte, sier Ole Sørlie.

Smartvatten

Også på vann har Ski Storsenter gjort en lønnsom investering. På hoved-vannmålerne har de installert den svenskutviklede løsningen Smartvatten. Disse smarte målerne registrerer vannforbruk og eventuelle lekkasjer.

– Det er et system som er helt nytt i Norge og som vi begynte å bruke i fjor. Vi har lært mer om forbruksmønsteret på senteret, og leietaker får beskjed om de bruker mer vann enn vanlig, forteller Sørlie.

Det er smart software i bakkant som klarer å lese og forstå bygget. Det fanger opp hvis det skjer noe unormalt.

– En dag kom det melding om overforbruk. Senteret er stengt mellom kl 24 og 5-6 om morgenen. Med restaurant og treningssenter så spres vannforbruk utover det meste av døgnet hele tiden. Men vi hadde en del vannforbruk på natta, som vi ikke skulle hatt. Da gir systemet beskjed om hvor mye det er, forteller Sørlie.

De har lagt inn priser for hva de betaler for vann. Systemet forteller da hva vannlekkasjen koster i måneden hvis du ikke gjør noe med den. Kort tid etter installasjonen oppdaget de en lekkasje hvor det rant ut sju liter vann i timen. De fikk stoppet det, tilsvarende en besparelse på 200 000 koner i året.

– Lekkasjer kan være vanskelige å finne, for det kan lekke gjennom en maskin som man ikke ser. Andre juledag sprakk et rør i et leieforhold, bak et kjølerom i en kolonialforretning. Det var ingen i butikken der, men heldigvis hadde de vektere som leier et lite rom som omkledningsrom. De oppdaget at det rant ned i kjelleren. Hadde ikke vekterne vært der, ville vi likevel ha oppdaget det neste morgen gjennom meldinger fra Smartvatten. Vi følger det kontinuerlig minutt for minutt og har skalert det opp til alle leieforhold som bruker mye vann for å kunne finne feil, sier Sørlie.

Han poengterer at det på samme måte som for energi er viktig å ha undermålere. Hvis man bare har en hovedmåler er det vanskelig om man skal finne avvik.

– Når du splitter opp i flere målere, er det enklere å finne feil og holde kontroll, sier driftslederen.

I fjor høst regnet det ekstremt i Ski og elver og bekker rant over sine bredder.

– Først gikk to vannalarmer på teknisk rom. Vi har også alarmer på pumpekummene. Det regnet så mye at pumpene ikke klarte å ta unna. Da var det bare å kaste seg i bilen og komme seg på jobb, for da var kjelleren full av vann.

I slike tilfeller er målere og sensorer ekstra kjekke å ha.

– Zensy er smarte kameraer som vi benytter til å overvåke takrenner og taksluk/takflater for overvann. Det er ikke alle steder som det er lett å komme til for å sjekke disse tingene så her tester vi ut smarte kameraer fra Zensy, sier Sørlie.

Kameraene oppdager også ting som ligger i for eksempel takrennene som vil sperre for vannet. Vannlekkasjer fra tak eller takrenner er ting som de vil unngå. Skader fra dette er kostbare.

Avfall

På avfall jobber Ski Storsenter tett med leietakerne og informerer fast på butikkledermøter.

De har en intern Facebook-gruppe for ombruk. Senteret stiller krav ved ombygginger og oppussing. Bruk av komprimatorer reduserer antall transporter.

Ole Sørlie peker på at å kaste plast i restavfallet slår svært negativt ut på avfallskostnadene. Det kan skille så mye som 2.500 kr pr tonn. Man betaler 1.000 kroner pr tonn for å kaste restavfall, mens man får igjen 1.200-1.500 kroner pr tonn for plast.

Sorteringsgrad

Avfallsrommet har den nyeste merkingen fra Loop med fargekoder. Det står eksempler på hva som skal opp i hver enkelt fraksjon, slik at man kan hjelpe folk til å skjønne hva de skal kaste og hvor.

Som alle sentre måler de sorteringsgrad.

– Carrot gir oss detaljert oversikt. Vi har fått aha-opplevelser og fått opp sorteringsgraden.

Sorteringsgraden er nå på 70%, men egentlig ligger den høyere hvis vi hadde tatt med fettutskillere som brukes av leietakere på senteret, sier Sørlie.

Andre sentre som ligger på samme sorteringsgrad, har regnet inn dette.

Ski Storsenter sorterer i 23 fraksjoner. På toppen kommer fotobutikken som skiller ut fotovæske og Espresso House som sorterer kaffekapsler, så det reelle tallet fraksjoner er 25.

– Er det mulig å få en enda høyere sorteringsgrad?

– Det er alltid noe som henger etter av ymse årsaker. Noen er flinkere enn de andre. Hvis vi får de andre opp på samme nivå, tror jeg at jeg skal klare å heve den enda litt, svarer driftslederen.

Leietakerne veier avfallet sitt på vekter. De bruker Carrot hvor man skanner en QR-kode for de forskjellige fraksjonene og legger inn vekta.

– Hver butikk får full kontroll over avfallsmengden. Flere av de store kjedene rapporterer tilbake til hovedkontoret. Avfallshåndteringen på senteret er tillitsbasert, sier Sørlie.

Ski Storsenter har benyttet Carrot i halvannet år.

– Carrot er et godt arbeidsverktøy. Man kan gå inn på hver enkelt leietaker og se hva de kaster. Avfall og sorteringsgrad er fast punkt på butikkledemøter og i den ukentlige informasjonen. Vi gir tips og råd om nye lover og regler. Den store nytten ligger i at vi har en bedre mulighet til å følge opp de leietakerne som kanskje ikke gjør jobben sin grundig nok, sier driftslederen. 

Flere generelle tiltak på bærekraft

I fjor vant Ski Storsenter Bærekraftprisen på Kjøpesenterkonferansen. Samme år fikk de Miljøfyrtårn-sertifisering. Her en noen av bærekrafttiltakene som er gjennomført:

3D-modellering av lokaler

Ski Storsenter har begynt med 3D-skanning av lokaler. Nye leietakere kan jobbe med en 3D-modell uten å måtte dra til Ski på befaringer.

– Vi har investert i et 3D-kamera som vi bruker for å skanne lokaler. Når vi skanner tomme lokaler, eller lokaler som vi skal skifte leietaker i, får vi ut en 3D-modell som man kan jobbe i hvor som helst, forteller Sørlie.

Eksempelvis kan en designer sitte i Danmark og prosjektere i modellen uten selv å ha vært på Ski Storsenter.

– Hvis vi skanner nøye nok, får vi mål som er 99% nøyaktig. Det er i hvert fall godt nok til å gjøre en prosjekteringsjobb. Hvis designeren er i tvil om noe, sender hun oss bare bilder av det hun lurer, så svarer vi på det. På denne måten sparer man mye reising, sier Sørlie.

Transport

Ski Storsenter har en svært sentral lokalisering med beliggenhet på et trafikalt knutepunkt. Mange kunder kommer uten bil, eksempelvis eldre, eller de har kjøpt noe stort de ikke får med seg i personbil. Ski Storsenter har lagt til rette for hjemlevering.

– Hjemlevering er noe vi har hatt i mange år. Er man kundeklubbmedlem, koster det 50 kroner for å få varen hjem. Har man matvarer, har vi kjølerom, sier Ole Sørlie.

Et transportfirma henter og kjører rundt til kundene. Da har man én bil på en runde som erstatter mange biler.

Senterhage

Utenfor kjøpesenteret finner man en senterhage på rundt ett mål. Her er det blomstereng, gangveier og en åpen plass på midten. Det er møblert med holdbare utemøbler fra Vestre. Senteret samarbeider med Mester Grønn som har levert alle planter. Fra bier som nyter godt av den blomsterrike hagen har man egen honningproduksjon.

Hagen blir vannet med oppsamlet regnvann. Planter har bedre av regnvann enn vann fra springen. Noe av vannet bruker de også på feiebilen.

Avfall fra hagen komposteres og brukes igjen.

– Senterhagen er til glede for innbyggerne i Ski og blir mye brukt. Folk kommer for å slappe av og barnehager kommer på besøk for å spise matpakka si her, sier Sørlie.

Personal shopper

I tilknytning til hentepunktet på senteret har Ski Storsenter en ansatt personal shopper som blant annet gir bærekraftige råd til kunder.

– Typisk gir hun råd om holdbare produkter. Ett råd er å ha noen basic plagg som man kan veksle på så man ikke trenger å ha en så stor garderobe. Man setter sammen klær og kan lage flere antrekk. I tillegg kan man levere inn gaveliste, så fikser vår personal shopper alt. Funksjonen omsetter for 2-3 millioner i året, avslutter Sørlie.