Hva skal vi gjøre med alt sammen?

De som fikk med seg morgennyhetene på NRK, tirsdag 16. januar, satte muligens kaffen i halsen, da de enorme mengdene med tekstiler som nordmenn kvitter seg med hvert år ble presentert, i tillegg til at langt over halvparten av disse tekstilene ender i restavfallet. Som om ikke det skulle være nok – så er Mepex’ beregninger at 65 prosent av dette igjen er fullt brukbare ting (altså 32 000 tonn).

– Det er til å gråte av, uttalte Kristiane Rabben fra Mepex, som hadde med seg flere eksempler på det hun hadde «reddet» fra restavfallet på Pakkhuset i Oslo, for å vise frem. 

– Det er faktisk så mye at vi kunne kjørt et eget moteshow!

Dumpster-diving er selvsagt ikke lov, men i forskningsøyemed og for å vise hva som faktisk ender opp i restavfall, er det en interessant øvelse å se på hva folk faktisk kvitter seg med, også i søpla. 

Ting med prislappen på, eller til og med byttelappen intakt. Den første rapporten, Dypdykk i materialstrømmene for tekstiler fra husholdninger i Norge fra Mepex er del av Wasted Textiles prosjektet, ledet av Forbrukerforsknings­instituttet SIFO ved OsloMet.

To rapporter på rappen Den omtaler analyser gjennomført i en to-års periode hvor fire tonn tekstiler er sortert på kategori og type tekstil, materiale de er laget av og tilstandsrapport for hvert enkelt tekstil, og er tilgjengelig her.

På Pakkhuset var det fullsatt, med nærmere 200 som fulgte seansen på nettet, og her var temaet rapporten Hvordan blir fremtidens tekstilinnsamling? Resultat fra nasjonalt prøveprosjekt 2023. Den kan lastes ned her.

Her var det resultatene fra seks forskjellige prøveprosjekt fra rundt omkring i Norge, med hente- og bringeordninger, med utsortering av ødelagte tekstiler i egne poser, og med usortert levering. 

Med i prosjektet, som i likhet med Wasted Textiles har fått finansiering fra Handelens Miljøfond, var Bergensområdet, Lørenskog, Trondheim, Drammensregionen, Fredrikstad og Stavanger; samt innsamlere. NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda) står som prosjekteier, Mepex ledet arbeidet. 

Hastverk for kommunene 

Dette må selvsagt sees i sammenheng med at EU pålegger landene å utsortere tekstiler fra restavfallet fra 1. januar 2025, som er «kanskje ikke neste uke, men uka etter,» som Sjur Kvifte Nesheim fra Handelens Miljøfond sa om hastverket norske kommuner begynner å ta og føle på.

Resultatet fra de seks pilotene var ikke helt enkelt å sammenlikne, men rapporten hadde likevel kommet frem til fem klare anbefalinger. Fileks, Fretex Miljø, Kirkens Bymisjon Miljø, NLM Miljø, Røde Kors Tøy og tekstil og UFF hadde levert en dissens til anbefalingene, og da særlig den siste av de fem:

Felles nasjonale sorteringskriterier, kombinasjon av hente- og leveringssystemer (fordi Norge er såpass variert geografisk), investering i bedre infrastruktur som kan gi nye forretningsmodeller og at grovsortering i det minste skjer i Norge, etablering av utvidet produsentansvar så raskt som mulig og til sist at brukte og ødelagte tekstiler samles inn sammen. 

Forbrukerne må ha hjelp

– Forbruker klarer ikke jobben å vurdere om tekstilene har en gjenbruksverdi, forklarte Frode Syversen i Mepex, og ble supplert av Marianne Haugland i Samfunnsbedriftene, som mente at det er grenser for hvor mye sortering vi kan pålegge forbrukerne. Som nevnt, er det særlig dette punktet det er dissens rundt.

Avfallshierarkiet er lett å glemme I dissens-dokumentet, mener innsamlerne at avfallshierarkiet ikke er tilstrekkelig hensyntatt, og skriver blant annet: «De praktiske løsningene må stimulere til mest mulig ombruk. Ombrukbare tekstiler må ikke blandes med tekstilavfall. Ut fra vår erfaring vil en blanding føre til forringelse av det som i utgangspunktet er egnet for ombruk.»

Under panel-debatten, etter at rapporten og anbefalingene var blitt presentert, kom professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, med en kritikk av et sentralt punkt som ikke var nevnt i rapporten:

– Her er det ikke diskutert hvilke negative effekter bedre innsamling kan ha. At forbrukerne er veldig fornøyd med de forskjellige ordningene, og leverer inn masse som ikke er ‘brukt opp’, frigjør jo plass til å fylle opp skapene med mer nytt. Vi vet at hovedproblemet er overproduksjon og at vi kjøper for mye, men rapporten diskuterer overhode ikke om det å gjøre det mye enklere å kvitte seg med ting, vil medføre enda høyere forbruk.

Må ha tillit til systemet 

Det ble høy temperatur i debatten, hvor Anja Bakken Riise fra FIVH, Frode Syversen og Marianne Haugland kom med mange perspektiver på utfordringene som står i kø. Ikke minst hvor alle de innsamlede tekstilene skal ta veien.

– Jeg er redd de vil bli sendt ut av landet, til steder hvor de skaper mer problemer enn de løser, og hvis ikke disse mottakerne mottar midler fra et EPR-system for å håndtere de enorme mengdene, da eksporterer vi jo bare problemet, sa Anja Bakken Riise. 

– For at systemet skal virke, må det være en tillitsavtale som fungerer mellom de som leverer inn og kommunene, om at dette blir håndtert skikkelig. Ett bilde eller én nyhetssak som viser at dette ikke er tilfellet, så faller denne tillitten sammen, sa Marianne Haugland. 

Så dermed haster det virkelig med en ansvarlig løsning for alt som vil velte inn over kommunene om ganske nøyaktig ett år minus to uker, når det plutselig ligger an til å bli utsortert dobbelt så mye, siden utsorteringsgraden skal gå fra 38 til 70%, ifølge Mepex.

– Vi mangler helt klart en nasjonal strategi, sa Frode Syversen underveis.