‘Trenerer bebudet storingsmelding’

– Det er uforståelig at regjeringen fortsetter å subsidiere multinasjonale nettselskaper på bekostning av norske arbeidsplasser. Denne subsidieringen av utenlandske konkurrenter gjennom en avgiftsfri grense på 350 kroner tapper handelsnæringen i Norge for omsetning og arbeidsplasser. Vi snakker her om Norges største sysselsetter i privat sektor, som gir arbeid til svært mange unge, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.

Det haster å fjerne 350-grensen! Når regjeringen trenerer en så viktig sak for arbeidsplasser og statens inntekter, må Stortinget skjære igjennom. Vi setter vår lit til at Kristelig Folkeparti prioriterer denne saken i de kommende forhandlingene med regjeringen, slik partiet har gitt uttrykk for. Vi appellerer til Stortinget om å fatte vedtak om å fjerne 350-kronersgrensen i statsbudsjettet for 2019, sier Kristensen.

Eksplosjon i utenlandsk netthandel

350-kronersgrensen innebærer at norske forbrukere slipper moms og andre avgifter når de handler i utenlandske nettbutikker under 350 kroner. Siden regjeringen Solberg innførte 350-grensen fra 1.1.2016 har norske forbrukeres handel i utenlandske nettbutikker eksplodert. Den øker tre ganger så mye som i norske nettbutikker, der det må betales moms og andre avgifter.

– Fjerning av 350-grensen vil gi en umiddelbar sysselsettingseffekt i norsk handel med 2000 flere arbeidsplasser, flere tusen på sikt, sier Kristensen.

Dette fremgår av en ny rapport fra Menon der det også beregnes at staten vil øke merverdiavgiftsinntektene med 900 millioner kroner i 2019 ved å fjerne 350-grensen.

Stortinget ba før sommerferien regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varer under 350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2019.

Regjeringer trenerer

– Vi mener at regjeringen trenerer. Utredninger foreligger, regjeringen vet hva saken handler om og vi hadde ventet konkrete tiltak slik at 350-grensen kan fjernes i 2019. Dette står ikke på teknisk gjennomføringsevne, men på politisk vilje, sier Kristensen.

– Det er også et paradoks at det i et budsjett der det strammes inn, pøses ut penger gjennom en avgiftsfri grense for utenlandske konkurrenter. Alle våre naboland er opptatt av å tette skatte- og avgiftshull som følge av digitalisering og økt konkurranse over landegrensene, sier Kristensen.

Han viser til at Sverige allerede har innført mva-betaling fra første krone ved all utenlands netthandel og at EU har innført dette for det indre marked. Sverige krever mva-registrering for selskaper i bl.a Kina og USA som selger til svenske forbrukere. EU-landene har vedtatt at mva-registrering og full mva-betaling ved grenseoverskridende netthandel skal gjelde for hele EU.

Glad for at regjeringen snur om sukkeravgiften

Virke er glad for at regjeringen reverserer økningen i sjokolade- og sukkeravgiften, slik at den kommer tilbake på 2017-nivå.

– Avgiftsøkningen for 2018 har vært som å kaste bensin på grensehandelsbålet. Nordmenn handler for over 15 milliarder kroner årlig på dagsturer til Sverige, noe som ikke minst skyldes de høye norske særavgiftene. Økningen i sjokolade- og sukkeravgiften har også gitt en «boost» i Ola og Karis netthandel over grensen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.

– Så høye avgiftsforskjeller mellom Norge og våre naboland gir mer grensehandel av disse varene enn det som ellers ville vært tilfelle. Avgiftsøkningen kan derfor også ha vært kontraproduktiv sett i forhold til regjeringens og Stortingets mål om lavere sukkerforbruk, sier Kristensen.

Norge best i verden på sukkerfritt

– Vi registrerer at regjeringen ikke omgjør avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer. Dette skjer på tross av at Norge er verdensledende på sukkerfrie drikkevarer, og ligger langt foran nabolandene våre. Det er et resultat av godt samarbeid om sukkerreduksjon i verdikjeden, og ikke på grunn av avgifter. Drikkevareprodusentene har gjort en stor innsats i å redusere sukkerforbruket til nordmenn. Da er det en underlig takk å opprettholde konkurranseulempen de ble påført i forrige statsbudsjett, og i praksis oppfordre nordmenn over grensen for å hamstre i stedet. Avgiften går direkte ut over drikkevareprodusentenes mulighet til å utvikle flere sunne produkter. Derfor må også denne avgiftsøkningen reverseres umiddelbart, sier Kristensen.

Mer hensyn til handel og service

Regjeringens statsbudsjett er jevnt over godt tilpasset en norsk økonomi som er i god vekst. – Et godt tilpasset budsjett for en økonomi i vekst, men norsk næringsliv kunne gått enda bedre. Vi eksporterer arbeidsplasser til andre land gjennom 350-kronersgrensen, sier Ivar Horneland Kristensen i en generell kommentar. – Men det kunne gått enda bedre. Regjeringen må satse på tjenestenæringene, og de små og mellomstore virksomhetene. Det er her fremtidens jobber skapes. Det skulle jeg ønske vi så tydeligere signal på i dagens budsjettfremleggelse, sier Ivar Horneland Kristensen i en generell kommenatar.

– Skatte- og avgiftspolitikken må ta hensyn til at handel- og tjenestenæringer ikke lenger er skjermet fra konkurranse. Netthandel av varer og tjenester gjør at konkurrentene internasjonalt bare er et tastetrykk unna. Virke ber derfor Stortinget om å ta grep og fjerne 350-kronersgrensen for avgiftsfri netthandel i statsbudsjettet for 2019, sier Horneland Kristensen.

– Mange av dagens særavgifter har blitt til i en tid da store deler av norsk økonomi var skjermet, næringer som nå er utsatt for sterk utenlandsk konkurranse. Vi må i fremtiden unngå at det kommer inn dårlig utredede forslag i tolvte time om nye særavgifter som skader handels- og tjenestenæringenes konkurransekraft, sier Horneland Kristensen.

– En annen særavgift er flypassasjeravgiften. Opprettholdelse av denne vil være være krevende for reisebransjen som opplever sterk konkurranse internasjonalt, sier Horneland Kristensen.

Glade for reduksjonen i selskapsskatten

Den beste nyheten i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er reduksjon av selskapsskatten fra 23 til 22 prosent.

– Det er viktig for investeringer i næringslivet og innebærer at vi kommer mer på linje med våre naboland, sier Horneland Kristensen.

– Det er også bra at regjeringen trapper ned formuesskatten på arbeidende kapital, men reduksjonen monner lite for å fremme flere investeringer i norskeide bedrifter. Formuesskatten på arbeidende kapital rammer spesielt små bedrifter lokalt i Norge, bedrifter som har dårligere tilgang på kapital enn større bedrifter

– Vi er også glade for den historiske satsingen på forskning og innovasjon i næringslivet, nå er det viktig at midler og tiltak treffer bredden av norsk næringsliv, sier Horneland Kristensen.

(Pressemelding)