I en Lush-butikk møtes man av god lukt og fargerike, stilfulle reoler.

Lush: Tuftet på dyrevelferd og bærekraft

Få kjeder og merkevarer har en så troverdig historie på bærekraft og miljø som Lush. Nå planlegger de å vokse i Norge, med små skritt.

Publisert

Bærekraft, klima og miljø. Det finnes snaut en kjede eller merkevare som ikke har en strategi og kommunikasjon om hvor flinke de er eller skal bli. Britiske Lush Fresh Handmade Cosmetics – så langt med seks butikker i Norge – har definitivt sitt på det tørre. Noe de har hatt fra første stund. For dyrevelferd og bærekraft lå til grunn for selve etableringen for 24 år siden. Innovasjon og etiske valg har siden vært drivkraften.

– I Lush tar vi sterk motstand mot testing av produkter på dyr, som var starten. Senere kom fokus på miljø og bærekraft i tillegg, forteller Magne Thunestvedt, daglig leder i Lush Norge, til Retailmagasinet.

Magne Thunestvedt er daglig leder for Lush Norge. Verdisynet spilte inn da han besluttet å gå inn i kosmetikkbransjen.

Lush er 100 prosent vegetarisk og over 88 prosent vegansk. De har en grundig etisk innkjøpsavdeling som støtter rettferdig og direkte handel over hele verden. Lush vil ikke selge sine produkter i Kina, for der blir alle produkter testet på dyr.

Aroma og atmosfære

Lush bruker helst naturlige råvarer som olivenolje, agavesirup, honning, salt og eteriske oljer av høy kvalitet. Selv om de foretrekker de naturlige, bruker Lush også gjerne syntetiske råvarer så lenge de er velprøvde og det er dokumentert at de ikke er skadelige.

Når man kommer inn i en Lush-butikk, møtes man av god lukt og fargerike, stilfulle reoler. Så også i den norske flaggskipbutikken i Bogstadveien i Oslo. Innredningen er i gammel stil og produsert i England, spesialdesignet for Lush.

– Det skal være en opplevelse å komme til våre butikker. Vi vil gi kundene en anledning til å komme, sier Thunestvedt.

Minimal emballasje

Lush er ledende i kosmetikkindustrien i å bekjempe over-emballering. noe som blant gjøres ved holdningskampanjer og å utvikle produkter som kan selges «nakne» uten innpakning til kunden. Nakne produkter innebærer null plast og mindre syntetiske konserveringsmidler fordi produkter i fast form holder seg bedre. Produktene skal være ferske og holdbare minst i fem måneder i butikkene.

I fjor solgte Lush mer sjampo i fast form enn i flytende form.

– Det er flere kjeder enn Lush som tilbyr kosmetikk i fast form, men de pakker dem inn i plast, og da er vi like langt, påpeker Tina Leary.

Plast finner man lite av hos Lush. De har svarte plastflasker, men disse er laget slik at de kan resirkuleres.

– Selv i et lite land som vårt, med seks butikker, sparte vi i fjor 40-50.000 plastflasker, sier Thunestvedt.

Kork er et materiale som passer perfekt inn i Lush' filosofi. I forrige utgave skrev vi om satsingen på kork fra Portugal. Tang fra England, kork fra Portugal og havsalt fra Frankrike blir i en prøveordning fraktet med seilskip, i beste Greta Thunberg-ånd. Felles for produktene er at de tåler ekstra reisetid godt.

Andrea Andersen og Lotte Stenberg skjærer opp håndlaget såpe.

Innovative

Lush står bak produkter som den brusende badebomben, dusjgeleer, sjampobarer og tannkrem i fast form.

– Disse produktene var det Lush som fant opp. Vi har vært gode på innovasjon, sier Thunestvedt.

Lush var også tidlig ute med dyrevennlig make-up. Nye produkter lanseres typisk før julehandelen.

Tidlig i selskapets historie solgte de sine produkter til Body Shop som har en filosofi som ligner mye på Lush'. Men etterhvert besluttet Lush-gründerne at de ville stå på egne bein med egen kjede.

Et japansk nytteknytte er et sjal man pakker inn varen med og som kan brukes til noe annet etterpå. I Japan er det tradisjon for å ha med seg en gave i et slikt knytte, og ta med seg selve knyttet hjem etterpå.

En sjampobar koster 125 kroner, tilsynelatende dyrt.

– Men den varer til 60 hårvasker. De som har prøvd den, vil ikke ha noe annet, forteller han.

Nåløye

Hovedkontoret og produktutviklingen til Lush ligger i Poole på den britiske sydkysten, hvor gründerne kommer fra. Konsernet har forskjellige driftsmodeller i landene de er inne i. I Sverige driver de butikkene selv, mens de i Norge har basert seg på partnere.

Det er ikke lett å bli akseptert som partner. Kandidater blir grundig intervjuet. I Danmark har Lush fortsatt ikke etablert seg fordi de ennå ikke har funnet en partner som oppfyller kriteriene.

Lush etablerte seg i Norge i 2008. I 2016 overtok Magne Thunestvedt, Ola Løvaas, Gunnar Viko og Ruth Seliner 65 prosent av aksjene fra de opprinnelige gründerne her til lands, mens morselskapet i England eier resten.

At Thunestvedt begynte i kosmetikkbransjen var noe tilfeldig. Han hadde ingeniørbakgrunn fra forsvaret.

– Fellesnevneren er verdisyn. At man står for verdier er viktigere enn penger, understreker han.

Vil vokse, forsiktig

På verdensbasis har LUSH over 950 butikker. De ønsker å ekspandere også her til lands, men vil gjøre det forsiktig, med små skritt. Kjeden har fått tilbud om lokaler hos kjøpesentre, men ikke alltid de med best beliggenhet.

– Vi har ikke vært så godt kjent, men det er i ferd med å endre seg. Sentrene ønsker noe nytt og spennende, så nå vi blir tilbudt bedre lokaliseringer, konstaterer Thunestvedt fornøyd.

Inntektene fra salget av en body lotion gis til veldedige formål.

Kø for å få jobbe

Tina Leary styrer netthandelen til Lush og pakker her inn varer i makulert avispapir og eco flow-kuler.

Lush Norge står selv for opplæring av ansatte, i egne butikker. Lush-sjefen føler at de gir bedre effekt enn eksterne, generelle kurs.

– Vi har en feedback-kultur hvor alle gir tilbakemeldinger til hverandre. Det fungerer for oss, sier han.

Folk kommer til butikkene og spør om å få jobbe for Lush. Selv før de har begynt, kan de mye om produktene. Lush arrangerer rekrutteringskvelder, og da kommer det mange.

Ingen reklame

Lush bruker ikke penger på tradisjonell reklame, noe som skal gi økt troverdighet mot kundene. Men Thunestvedt erkjenner at omsetningen deres øker langsommere enn om de hadde brukt penger på reklame. De bruker derimot influensere, men betaler dem ikke med penger. Sosiale medier som Facebook og Instagram brukes flittig, med en trofast skare av følgere.

Veldedighet

Årlig deler Lush Norge ut kr 300.000 til grupper som gjør noe aktivt for reduksjon i omfanget av dyretesting, menneskerettigheter og miljøvern. Tiltaket kalles Charity Pot/Gode gjerninger og skjer konkret gjennom salg av en type body lotion hvor hele salgssummen går til et veldedig formål. I sommer mottok Passion for Ocean-festivalen støtte fra Lush.

Netthandel fra kjelleren

I kjelleren i Lush' flaggskipbutikk i Bogstadveien styrer Tina Leary netthandelen. Når vi kommer innom, er hun opptatt med å pakke inn varer i makulert avispapir og eco flow-kuler. Dette er kuler som ligner på isopor, men som er miljøvennlig, 100 prosent naturlig og laget av plantestivelse, og er fullstendig nedbrytbart.

I stedet for plast brukes kompositt som er nedbrytbar.

– Den er dyrere enn plast, men er ikke det som knekker oss økonomisk, sier hun.

Hos Lush står ikke plast høyt i kurs.

– Omsetningen vår på nett er fortsatt beskjeden, men voksende. Nettbutikken er fortsatt vår minste butikk, legger daglig leder Magne Thunestvedt til.

Begge ser de for seg at nettbutikken vil bli deres største butikk etterhvert, selv om de selger varer som kunder gjerne vil lukte og ta på.

I de fysiske butikkene er mer enn 90 prosent av kundene kvinner, mens kjønnsfordelingen er jevnere på nett.

– Trenden i samfunnet er mer likestilling på alle fronter. Vi innbiller oss likevel at kvinnene fortsatt vil utgjøre brorparten av kundemassen vår, sier Leary.

Powered by Labrador CMS