Nille velger bort lagerautomatisering – "ikke lønnsomt for oss"

Men med den plukkeffektiviteten Nille har på sitt sentrallager i Vestby, har kjeden kommet fram til at det ikke lønner seg for dem å investere i lagerautomasjon.

– Jeg har tidligere vært med på å investere i automasjon, og da var det riktig. Men i Nille er vi så effektive med våre manuelle plukk at kost/nytte tilsier at vi ikke skal investere. Nilles varepakke passer ikke til lagerautomatisering, fastslår Steen.

De bruker voice på butikkplukk og har kommet seg opp fra 70 til 80 varelinjer pr time, ferdig pakket og plastet riktig på pall til hver butikk. Dette mener Steen er i toppsjiktet her til lands. Og fortsatt mener han at de har noe å gå på med å fin-tune enda mer framover. Til nettbutikk-plukk bruker de PDA.

De vil ikke klare noe høyere med AutoStore. Hvorfor skal de investere flere hundre millioner?

Robert Steen mener at lagerautomasjon passer godt i flere bransjer som sport, elektro og apotek. Dette er bransjer med små og kostbare enheter, og som passer i kasser. Nille har derimot et sortiment som både inneholder tunge varer, lette varer og skjøre varer.

Ved å velge bort automasjon taler Robert Steen en rekke logistikkonsulenter midt imot. Han er på linje med Bli Vakker-gründeren Einar Øgrey Brandsdal som har gitt uttrykk for det samme. Også kosmetikknetthandleren på Sørlandet har landet på at de er mer tjent med lagerarbeidere og trucker enn lagerautomasjon, etter å ha regnet på det i flere omganger.

Alt må med i regnestykket

Robert Steen er naturlig nok opptatt av kostnader og regner på alt. "MMM" er mottoet: make more money. Blant annet er Nille svært opptatt av å ha riktig bemanning i butikk.

– Ja, man må alltid spare penger. Det nytter ikke å vente til at inntektene skal stige. Vi setter ikke opp prisene, selv om mange andre gjør det for tiden. Vi kan ikke bare skyve det over på kundene våre, sier han.

Steen oppfordrer til å være ærlig når man regner på investeringer. Lagerdriften etter en eventuell investering i et automatisert lager må holdes opp mot tradisjonell, manuell plukking, og alle momenter må med.

– Mange unnlater eksempelvis å ta med i regnestykket den tiden det tar å plukke ut varene fra emballasjen og legge varene inn i kassene. Det blir feil bare å se på antall ordrer ut, sier Steen.

I tillegg kan man ikke dimensjonere et automatisert anlegg for omsetningstoppen gjennom året, som typisk er desember. Det vil ikke kunne bli lønnsomt.

– Investeringen er der hele tiden, også når det er lavsesong på lageret. Bemanning kan justeres i takt med svingningene gjennom året, påpeker Steen

Med lagerautomasjon blir man også sårbar.

– Hvis IT-systemet eller strømmen går ned, får man ikke flyttet en eneste vare. En truck går uansett og man kan bruke alternativ belysning til strømmen kommer tilbake, sier logistikkdirektøren.

Tilbake for fullt etter snuoperasjon – men i fjor var stort sikkerhetslager nødvendig

Nille har 312 butikker. I omstillingen som Kjersti Hobøl iverksatte da hun tiltrådte som sjef for en kriserammet kjede i 2018 ble en del butikker lagt ned, særlig de aller minste.

Fortsatt har de butikker av forskjellig størrelse, men den typiske butikken er 400 m2. Og det er den størrelsen Nille i størst grad ønsker seg framover, med et godt befolkningsgrunnlag i nedslagsfeltet.

Etter en vellykket snuoperasjon, er resultatene nå gode.

Nilles hovedkontor ligger på Trollåsen, mens det drøyt 20.000 m2 store lageret befinner seg på Stormåsan i logistikk-clusteret Vestby tre mil lenger sør.

Når Retailmagasinet er på besøk i midten av januar, er det i en av årets roligste perioder. En del reoler er nokså tomme etter jula som er definitiv høysesong.

Flere fastvarer, mindre sesongdrevet

Nille har ca 7.000 ulike artikler til butikk i løpet av et år. Tallet vil bli lavere framover, for Nille planlegger å ha en større andel fastvarer, noen med ulike farger gjennom året etter sesong.

Steen forteller at de mange lojale kunder.

– Ikke minst fordi vi har faste gode priser. Hos en del andre handler mange bare når det er salg.

På lageret er de 45 fast ansatte. I høysesongene er de 70-80.

Lageret er delt inn i avdelinger for inngående, varekontroll og vareforsyning. I tillegg kommer kundeservice, kjørekontor, ordrekontor og support for nettbutikk.

Tidligere var Nille svært sesongdrevet.

– Sesonger har vi fortsatt, men nå er 60% av varene faste, særlig kjøkken, konsum og gave, forteller logistikkdirektør Robert Steen.

Halvparten av varene sources fra Asia, og resten fra Europa. Noen varer er norskproduserte, eksempelvis stearinlys.

Nille er størst i Norge på halloween, men den sesongen er meget kort. Jula og påsken varer lenger. Allerede i uke 5 kjøres påskemarsipanen ut.

Julevarer med lang varighet, som nisser, tas tilbake til sentrallageret for å selges neste år.

Trøblete fjorår – høye sikkerhetslagre

I fjor var sourcing vanskelig. Usikker ledetid gjorde det nødvendig å operere med større sikkerslager. Bufferen på 2–4 uker ved ankomst av nye varer som skal distribueres ble økt til 8 uker.

Da ble det svært fullt på lageret. Det ble så fullt at de ble nødt til å bruke noe 3PL på toppen.

Fyllingsgraden er nå kommet ned igjen, til 72 prosent, noe Steen mener er det optimale nivået.

– For da kan vi bruke lageret effektivt. Vi kan vareplassere og plukke i soner. Et helt fullt lager er umulig å få lønnsomt, sier logistikkdirektøren.

Fraktratene er på vei ned mot normale nivåer igjen etter å ha vært skyhøye i fjor.

Plassen på båtene gikk da til dem som betalte mest.

Ratene fortsetter å falle og fra våren forventes nivåene å ligge under 2019-nivå.

Ledetidene fra Asia har falt med 14 dager.

Fra Europa er ledetiden helt annerledes, kun tre dager.

Stabil bemanning

Den viktigste erfaringen Robert Steen har med seg fra sine 40 år i logistikk – i Sties, Ramberg, Kid og Nille – er å se og snakke med menneskene og få til et samspill.

– Det er viktig å ha med seg alle, særlig i endringsprosesser. Ellers er det fare for å falle tilbake til gamle vaner. Man må selv være på gulvet. Jeg er ikke redd for å kjøre truck og plukke varer, og jeg har jobbet som instruktør, sier han.

Bemanningen på sentrallageret på Stormåsan er stabil. Noen ansatte har vært med siden starten for 30 år siden, og stadig er det markeringer for ansatte som oppnår 25 års fartstid.

– Vi har høy kvalitet på våre ansatte, forteller lagersjef Patrik Thuresson.

Steen var en stund bekymret for det nylig vedtatte forbudet mot innleie av arbeidskraft, men Nille har løst det med å inngå en avtale med klubben. De vil også tilby ansettelse til innleid arbeidskraft når det er på sin plass. De holder sykefraværet gjennom å bry seg om de ansatte.

– De som har fått plager, kan få enklere oppgaver og redusert arbeidstid. I tillegg jobber vi bevisst for å bygge eierskapsfølelse til jobben og kollegialt samhold, sier Steen.

Netthandel

Da Covid slo til i mars 2020, gjaldt det å få opp netthandel fort. 100 Nille-butikker i Viken stengte.

Steen forteller at det ble behov for å få på plass alle rutiner, og det var noe av det første han tok tak i da han begynte i Nille i januar 2022. Han gikk fra Kid til Nille i likhet med toppsjefen Kjersti Hobøl.

Samme år gjorde Nille en ny satsing på nettbutikken sin, selv om netthandel neppe noen gang vil bli helt sentralt hos kjeden.

– Nettbutikken er å betrakte som en service og et supplement til kundene. Fysiske butikker er og forblir kjernen, sier Steen.

Om en variant av en vare mangler i en butikk, kan den bestilles på nett. For eksempel med hjemlevering. Noen varer finnes også kun på nett.

IT-systemer som snakker sammen

Et område på 900 m2 på lageret dedikeres til netthandel, en økning fra 250 m2 som det har vært fram til nå. Arealet skal holde til en omsetning opp til 80 MNOK.

Klikk-og-hent tilbyr Nille e foreløpig ikke. Det er snakk om å ha plass nok i og bemanning nok i butikkene. Og om leveringsalternativet blir lansert, vil det trolig bli slått av i høysesonger som desember.

Som ERP har Nille Business Central. I fjor investerte de i nytt WMS i forbindelse med nysatsingen på nettbutikken. Fortsatt jobber de med å fjerne barnesykdommer sammen med leverandøren.

Robert Steen påpeker at det helt avgjørende at alle IT-systemer snakker sammen.

Prognoseverktøy hjelper

Nille bruker AGR som prognoseverktøy.

Tre ansatte jobber med dette og justerer systemets forslag til volumer. Butikker kan ha fått ny lokalisering eller størrelse, og da må vareforsyningen naturlig nok justeres.

– Prognoseverktøyene gir en god pekepinn og bidrar til god planlegging, sier Steen.

Særlig er det greit å bruke prognoseverktøy for fastvarer, for der har de historikk.

Steen mener at det er viktig å unngå å måtte sjokkselge varer. Det gjelder å riktig antall varer ut i butikk.

Masterplanen tar utgangspunkt i estimatene fra siste år av antall varelinjer og ordrer. Pakkingen skjer i henhold til en masterplan som gir en fast vareflyt.

Unngår levering på fredager

Gode prognoser, en god masterplan og god planlegging har gjort det mulig å unngå levering ut til Nille-butikkene på fredager.

Robert Steen er meget fornøyd med å ha klart å samle all utkjøring til mandag-torsdag. For da kan butikkene styles og fremstå på beste måte på de to viktigste salgsdagene: fredag og lørdag.

Butikkansatte slipper å stå og pakke ut varer på disse dagene. Betjeningen kan bruke tiden siden på kundene, og kundene får en bedre opplevelse.

Steen bekrefter at utlevering kun fire dager presser organisasjonen:

– Det er bedre å legge økt press på logistikken, slik at butikkene får muligheten til å tjene mer penger.

PostNord

Nille har et tett samarbeid med PostNord. Avtalen signerte de i 2018. Steen har selv erfaring med PostNord siden 2005 fra sin tid i Kid.

Med tracking i transporten vet man når varene kommer til butikk.

PostNord står for utkjøring til hver butikk samt hjemlevering for netthandel.

Nille bruker også jernbane: Til Bergen og Nord-Norge opp til Fauske og via Narvik-banen.

Vurderte flytting av lageret, men fant gode løsninger og blir værende

En periode vurderte Nille om de skulle flytte lageret sitt ved utløpet av dagens leiekontrakt i 2025. Robert Steen var misfornøyd med at det har vært mye luft på lageret. Høyden har ikke vært godt nok utnyttet.

Men nå har de signert en 12 års leiekontrakt med Bulk Eiendom og byggeier Storebrand. Sammen har de funnet bedre løsninger. Blant annet skal det bygges en mezzanin på 1.800 m2 med fem meter takhøyde. Kombinert med bedre utnyttelse også av reolene i høyden, er Steen fornøyd.

Da Nille var mer kampanjedrevet, ble større arealer på lageret brukt til bulk-områder. Dette er det blitt mindre behov for.

I løpet av året får bygget solcellepark med REC-paneler som skal produsere 120.000 kWh. LED-belysning vil også redusere strømregningen.

Robert Steen mener det er fornuftig å gjøre bygningsmessige endringer nå som konjunkturene roer seg.

Han forteller videre at de jobber med å redusere plastforbruket, også på lageret. Plast brukes for å sikre varer i høyden, og med en ny generasjon plast trenger de ikke lenger å wrappe dobbelt.

I tillegg vil de gå bort fra europaller og i stedet bruke stabelbare plastpaller laget av gjenbrukt plast. Robert Steen ser for seg en payback på 3-4 år på den investeringen.