Gatenavnene i Kirkenes sentrum er skiltet også på russisk.
Gatenavnene i Kirkenes sentrum er skiltet også på russisk.

Russerne booster handelen i Kirkenes

Russehandelen i Kirkenes fikk seg en knekk som en konsekvens av sanksjonene mot Russland og en etter hvert svekket rubel. Det ble en stund slutt på at russerne tømte butikkene i Kirkenes for bleier, syltetøy og pulverkaffe. Nå har imidlertid rubelen styrket seg betraktelig, og russerhandlen er på vei tilbake til samme nivå som før.

Publisert

For Kirkenes betyr Russehandelen tilsynelatende mye. Hvor mye?

– Handelsomsetningen har klar sammenheng med antall grensepasseringer på Storskog. Det russiske innslaget i handelen har hatt og har fremdeles stor betydning. Det fikk vi jo virkelig bekreftet da sanksjonene ble iverksatt, og i forbindelse rubelkrisen, sier Guro Brandshaug, daglig leder Kirkenes Næringshage.

Nedgangen i handelsomsetningen ble i denne perioden på en kvart milliard kroner, fra trekvart til en halv milliard, fremgår det av en statistikk fra 2015. Sanksjonene ble iverksatt i 2014.

Kjøper luksusvarer

– Hvilke bransjer merket og merker det russiske innslaget sterkest?

– Detaljhandelen i absolutt størst grad. Mest ettertraktet er varer de kan få av høy kvalitet i Norge. De fleste produkter kan jo skaffes i Murmansk også, men der er det skepsis knyttet til om det er ekte varer eller ikke. Luksusvarer står åpenbart høyt på ønskelisten, for luksus forbindes med høy kvalitet. Og ellers er russere på «harryhandel» egentlig ganske lik både nordmenn, svensker og finner i samme ærend.

Bleier, syltetøy og pulverkaffe

En stor vare for russerne var bleier, hvor russerne lenge hang etter på tilgjengelighet og kvalitet, og de var mye dyrere i Murmansk. Butikkene i Kirkenes fikk i perioder problemer med å ha bleier nok på lager. De måtte sette begrensninger på hvor mange pakker de kunne handle hver gang.

– I dagligvare gikk det ellers mye syltetøy og pulverkaffe uten at vi skjønte helt hvorfor, forteller Brandshaug.

Opp- og nedgang i antall besøkende russere merkes i bybildet i Kirkenes.
Opp- og nedgang i antall besøkende russere merkes i bybildet i Kirkenes.

Hun fremholder at suksessen med russehandelen i Sør-Varanger kan tilskrives at nordvest-Russland – og Murmansk spesielt – opplevde en sterk utvikling i første halvdel av 2010-tallet:

– Innbyggerne begynte å orientere seg ut over landegrensen, og da ble Kirkenes en naturlig første stopp. En handletur til Kirkenes var en attraksjon – en opplevelsestur i tillegg til hovedformålet som var å handle i våre butikker.

To attraktive kjøpesentre

Det var Amfisenteret I Kirkenes sentrum som lenge hadde størst pågang av russere. Da Kirkenes Handelspark med storhandelsprofil åpnet i juni 2015, fikk også dette kjøpesenteret en flygende start, ikke minst på grunn av russehandelen.

– Butikker som Biltema ble populære og tiltrakk seg mange russiske kunder. Prisene på ettertraktede faghandelsvarer var åpenbart gunstige sammenlignet med prisene hjemme.

Omstillingskommune

Guro Brandshaug er daglig leder i Kirkenes Næringshage. (Foto: Kirkenes Næringshage)
Guro Brandshaug er daglig leder i Kirkenes Næringshage. (Foto: Kirkenes Næringshage)

– Betydningen av russehandelen for næringsutviklingen i Sør-Varanger kommune generelt?

– Etter konkursen i AS Sydvaranger Gruver i 2015 ble vi igjen en omstillingskommune – en kommune som nå jobber seg fra å ha vært en ensidig industrikommune til utvikling på mange flere områder og med det flere bein å stå på. Sør-Varanger er i dag preget av optimisme og en offensiv holdning når det gjelder å gripe de muligheter vi har, spesielt innenfor den maritime sektor og reiseliv. Olje- og gassvirksomheten kommer stadig nærmere. Logistikkmessig ligger Sør-Varanger gunstig til. Reiseliv har også et stort utviklingspotensial. Vi har en stabil vinter, og vinterturisme er i sterk vekst, sier Brandshaug.

Skjær i sjøen

Så det er mye positivt som skjer i Øst-Finnmark, men man skal ikke legge skjul på at det fremdeles er skjær i sjøen etter både Sydvaranger-konkursen og sanksjonene.

– Heldigvis ser bedriftene ut til å ha kommet seg godt igjennom disse utfordringene. Det går i alle fall rett vei, avslutter Guro Brandshaug.

Retailmagasinet kommer ut åtte ganger i året, og dekker ulike aspekter av fag- og detaljhandelen, uavhengig av varesortiment. Vi gir deg nyheter, fagartikler og case som bidrar til inspirasjon og verdifull innsikt i en bransje som er i stadig utvikling.

Se hva vi skriver om her

Bestill abonnement

Last ned enkeltsider eller hele bladet

Du kan abonnere på retailmagasinet.no sitt ukentlige nyhetsbrev gratis her

Powered by Labrador CMS