På Storbyen blir 60 tonn matavfall til ni tonn miljøvennlig tørrstoff

Daniella Fjeldberg er senterleder på Storbyen i Sarpsborg. For halvannet år siden ble senterledelsen kontaktet av Green-Box Norge om å teste ut teknologi som skal gi miljømessige og økonomiske gevinster i håndteringen av matavfall.

– Vi mente at det virket spennende. Vi er opptatt av bærekraft i alle ledd og her så vi en mulighet å redusere transport og CO2-utslipp, sier senterlederen.

Starten var å teste en liten versjon av boksen som tok inntil 100 kg matavfall pr syklus. De testet små mengder av matavfall på senterkontoret, og avfallsvolumet ble redusert med 86%.

– Det var fascinerende å se resultatet etter 24 timer. Det var bare brunt pulver igjen, som kan brukes til jordforbedring eller gjødsel.

I fjor sommer gikk de et skritt videre med en pilot med en større Green-Box på miljøstasjonen i senterkjelleren.

Prosessen

Prosessen for driftspersonalet innebærer å åpne boksen, tømme inn matavfallet med heis, lukke og trykke på en knapp for å starte maskinen når boksen er full. Prosessen tar 10-20 timer, avhengig av type matavfall og sammensetting.

Maskinen er fabrikkinnstilt og skal ikke være nødvendig å justeres. Prosessen styres av sensorer.

– Vi slipper å kjøre vekk betydelige mengder matavfall. I stedet forvandler vi det til noe vi kan bruke igjen her, sier Fjeldberg.

Aller mest matavfall har senteret i julebordsesongen. Da må driftsavdelingen ha flere dunker for matavfall, og Green Box kjøres ekstra.

Fra avfall til ressurs

Avfallet gjøres om til tørrstoff for jordforbedring, altså en verdifull ressurs. 60 tonn matavfall blir til ni tonn tørrstoff.

For miljøregnskapet innebærer det at CO2-utslippet fra håndtering av matavfall reduseres ned mot null.

Man unngår det meste av bortkjøringen av avfallet med lastebiler. Man sparer også containerleie, samt at de ikke lenger trenger å ha matavfall på et kjølerom. Kjølerommet på Storbyen er nå bygget om, og det spares energi.

Sirkulær

På sentertaket på Storbyen har de bikuber og blomsterkasser.

– Det var et høydepunkt å kunne gjødsle der med restene fra matavfallet, sier Fjeldberg.

Dermed har de fått sitt eget lukkede økosystem.

– Honningen deler vi ut her på senteret, både til kunder og ansatte. Sirkelen er sluttet og det med et redusert CO2- utslipp, smiler senterlederen.

Opplæring

På Storbyen har de en betydelig andel restauranter og kafeer.

– Vi har lagt vekt å gi opplæring i hvordan maskinen skal brukes. Vårt hovedfokus nå er oppfølging og veiledning. Utviklingen er positiv, og det fungerer stadig bedre, konstaterer Fjeldberg fornøyd.

Effekter

Effekten av den nye håndteringen av matavfallet vil tas med i Storbyens miljøregnskap og neste BREEAM-sertifisering. Det er fortsatt tidlig for senterlederen å si noe konkret om den økonomiske besparelsen av tiltaket, som må ses i sammenheng med total ressursbruk.

Storbyen eies av Citycon som eier en rekke sentre i Norge. Piloten med Green Box gjelder kun for Storbyen, men Daniella Fjeldberg bekrefter at prosjektet kan være aktuelt for flere sentre.

Han har vært med på å utvikle Green Box-teknologien

Jørn Tore Gulbrandsen står bak selskapet Green-Box Norge AS som holder til i Åmot. Han har jobbet med energi og varmepumper i mange år og har utviklet teknologien som gjør om mat og organisk avfall til næringsrikt tørrstoff, samtidig som minst 86% av vekten og volumet reduseres.

Gulbrandsen samarbeider med et svensk firma, og maskinen er produsert i Sverige. Han forteller at det har kostet noen millioner å utvikle teknologien.

Selv beskriver han Green Box-teknologien sin som unik. Det skal ikke finnes lignende maskiner på det norske markedet.

Det er snakk om en hygieniseringsprosess, ikke en komposteringsprosess. Gulbrandsen er tydelig på at det er viktig å skille mellom de to typene prosesser.

– Hygienisering er mye mer renslig, luktfri og enklere å håndtere, forklarer han.

Med en syklus på opp mot 20 timer er det 15 timer med varming og fem timer med kjøling. Temperaturen i kammeret er 90 grader gjennom hele prosessen. Da drepes alle bakterier.

Tørrstoffet kan brukes som gjødsel og jordforbedring. Det er positivt for miljøregnskapet, men også økonomisk.

Gulbransen viser til at det på hans hjemsted koster 1.450 kr pr tonn å levere matavfall. For et kjøpesenter med 60 tonn matavfall vil det koste 87.000 kr i året.

Markedet for Green Box er alle som lager mat. Kjøpesentre, kantiner, skoler og restauranter.

Green Box Norge gir sju års garanti på utstyret. Det er også mulig å lease maskinen på åtte år.

I tillegg til maskinen på Storbyen har Ullared to stk Green Box.