Amfi Tynset fører tradisjonene videre

Det var allerede en del butikker samlet i sentrum av Tynset, nærmest som et slags senter, allerede før Amfi Tynset så dagens lys i 1975. På den tiden var ordet kjøpesenter nesten ikke oppfunnet, for dette er et av landets eldste.

– Det var behov for å samle flere butikker under ett tak, og etter at senteret ble etablert, kom det folk langveisfra for å se og besøke senteret. Det kom både kjøpmenn og arkitekter, forteller dagens senterleder, Cathrin Rugsveen. Som selv har sittet i lederstolen siden 2012.

Navnet var lenge Trontorget, oppkalt etter fjellet Tron som kneiser over bygda.

Målt etter folketallet på cirka 5.500 innbyggere, har omsetningen i senteret alltid vært relativt stor.

Gjennom årenes løp har det vært mange typer kulturarrangementer inne på Amfi Tynset. På en arena midt i senteret har det vært både musikk og dans, frem til Tynset fikk sitt eget kulturhus.

Senere er disse fellesarealene blitt fylt opp av nye butikker, slik at senteret i dag består av 20 butikker, pluss en del andre funksjoner – som fysioterapi og reklamebyrå.

Få folk til Tynset

Tettstedet Tynset rommer imidlertid også mange andre næringsdrivende, blant annet er det et senter ti her, Domus, og alle disse samarbeider godt gjennom næringsforeningen, forteller Rugsveen.

– Det er mer samarbeid enn konkurranse. Alle hjelper alle og tenker på naboen, forsikrer hun.

– Det ville på ingen måte vært noen fordel for oss om det var tomt for butikker omkring senteret. Det handler om å se det samlede bildet og å få folk hit til Tynset. Og to senter bør vi ha, mener Rugsveen, og sikter til Domus litt lenger nede i gata.

I tillegg til de 5.500 innbyggerne på selve Tynset, har senteret og tettstedet et primærmarked på cirka 10.000 og et sekundærmarked på cirka 15.000 innbyggere.

Regionens handelssted

– Tynset er et ganske lite sted, men har likevel mange funksjoner å tilby. I tillegg til det varierte næringslivet, har vi både sykehus, kulturhus og mange skoler, og det diskuteres om stedet burde få bystatus.

– Opplever dere stor handelslekkasje, eller er det for store avstander til det?

– Røros er nærmeste by, og det er mye handelsvirksomhet der. Likevel er Røros først og fremst et sted man drar for opplevelser, mens Tynset tradisjonelt er regionens handelssted. For eksempel har Tynset «alltid» vært store på bil, forteller senterlederen.

På jakt etter senterkafé

Amfi Tynset består i dag av tre bygg: Hovedbygget, Postgården med mat og leiligheter og Europris som ligger i et eget bygg. Alle har samme eier og driftsselskap. Totalomsetningen gikk ned med én prosent i fjor, men de sammenlignbare tallene viser en oppgang på to prosent.

– Vi har hatt omrokkeringer på senteret, men nå begynner det å stabilisere seg. Etter flytting av restaurant, har senteret vært på jakt etter ny sentercafe. Det problemet ser nå ut til å være løst, så vi gleder oss til å se en ny leietaker i drift, forklarer senterleder.

– For sentercafe skal senteret ha, sier Rugsveen.

– Hva med konkurransen fra internett, hvordan merker og møter dere den?

– Internett gir færre kunder, men de som kommer handler for mer. Folk planlegger bedre, via nettet. Det gir mer bevisst handel nå. Tidligere gikk de mer rundt og lette etter varer og grublet på hva de skulle ha. Nå har de planlagt handelen før de kommer til senteret, sier hun.

Fungerer og engasjerer

Amfi Tynset er spesielt populært å besøke for barnefamilier, noe de da også legger spesielt til rette for.

– Det er viktig for oss at barna får gode opplevelser her. Derfor har vi en egen bamseklubb der ungdom og eldre barn aktiviserer barn fra tre til ti år, med for eksempel tegning, ballonger, ansiktsmaling og verksted. Nå fremover blir det satset på fletting av hår, som for tiden er veldig in.

Men Amfi Tynset tilbyr også spesielle «aktiviteter» for den voksne generasjon. Det er her den nyopprettede ordførerbenken kommer inn. En gang i måneden er kommunens ordfører på plass, og da kan hvem som helst få anledning til å stille spørsmål om politiske saker. Og få svar direkte.

Dette var et tilbud som ble startet opp så sent som i januar i år, og der ordfører møter opp, svarer og forklarer de politiske prosessene.

– Dette tilbudet brukes, det fungerer og det engasjerer, forsikrer Rugsveen. Og serverer følgende ordspill:

– Lokal politikk diskuteres mye på Facebook, men det er enda bedre «face to face», smiler hun.

Noen butikker vi kunne tenke oss

Kjøpesenteret på Tynset har som nevnt lange tradisjoner, og blir lokalt ofte omtal som «den gamle dame». Det var den lokale forretningsmannen Stig Finstad som i sin tid fikk senteret bygd, men han solgte seg i 2010 ut til Norutbygg og Lars Løseth.

Etter hvert er det gamle senteret flere ganger blitt bygd ut, og for en gammel dame har det da vært en del tekniske utfordringer som måtte løses. I tillegg til at nye butikker har kommet inn.

– Er dere fornøyde med dagens butikkmiks?

– Den blir stadig bedre, men det er fortsatt noen butikker vi kunne tenke oss å ha her på Tynset, som ikke er her. Ennå, innrømmer Cathrin Rugsveen. Men det jobbes med saken.

Binder lokalsamfunnet sammen

Når det gjelder markedsføring og reklame, står papir fortsatt sterkt i Nord-Østerdalen.

– Bruken av digitale og sosiale medier øker jo, men fortsatt annonserer vi mye i lokalavisene Østlendingen og Arbeidets Rett. Men selv om vi har gjort det tidligere, er vi kommet til at det å gi ut et eget sentermagasin ville tatt en uforholdsmessig stor del av budsjettet, derfor gjør vi ikke det.

Men samarbeidet på Tynset fungerer som nevnt godt, og de har mange felles kampanjer. Eksempler er Trolldager om sommeren og Tynsetmart’n i oktober. Da er både senteret og hele Tynset for øvrig med for fullt. Norsk Spekematfestival i slutten av mai er et annet eksempel. Santa Kristina-skinka er blitt et kjent varemerke og fått internasjonal anerkjennelse.

– Både Spekematfestivalen og andre events er viktige bidrag til å binde lokalsamfunnet sammen, sier Rugsveen.

Ikke mye etterspurt

Det er ofte kaldt på Tynset om vinteren, så også da vi besøkte senteret, og det var ikke så veldig mye folk å se – verken ute i gatene eller inne på senteret.

– Kuldegradene kan ha innvirkning på omsetningen. Er det under minus 20, ønsker ikke folk å sette bilen til parkering over tid, forteller senterleder.

Da er det best å holde seg innendørs, selv for hardføre nordøsterdøler. Både det kalde klimaet og de lange avstandene er nok også en viktig grunn til at det fortsatt er få elbiler på og omkring Tynset. Dermed har heller ikke behovet for utbygging av ladestasjoner meldt seg for fullt ennå. Derfor heller ingen på senteret.

– Det er en ladestasjon rett over gaten her. Hittil har dette ikke vært mye etterspurt, men vi regner med at det kommer mer og mer, og da blir vi nødt til å gjøre noe med det.

De beste av sitt slag

Når det gjelder drift og renhold, energi og avfallshåndtering, har det i «den gamle dame» de senere årene blitt byttet ut mye av det elektriske. FIAS er fjellregionens interkommunale avfallsselskap, og de tar seg av all avfallshåndtering i senteret. Avfallet sorteres i grov, papp, elektro og mat.

Elite Service Partner tar seg av renhold, og det på en måte som senterleder betegner som «ekstremt bra». De er også leietakere på senteret.

– Selv om man er liten, kan man være flink, sier Rugsveen.

Det gjelder for øvrig også for flere av butikkene ved senteret. Både Kid Interiør, Dressmann og Zavanna er butikker som er blitt kåret til de beste av sitt slag i regionen.

– Både de og flere andre butikker her har folk som har vært med lenge, og er veldig flinke.

– Kunne vært større aktivitet…

– Jeg synes at de to sentrene vi har her på Tynset utfyller hverandre godt, men det kunne kanskje vært noe større aktivitet her på Amfi, slik at vi leietakere slipper å gjøre jobben med å dra folk hit, sier Tor Petter Lunåsmo, butikksjef, eier og franchisetaker i Cubus.

Han har vært på plass i senteret siden 1999, og har sett en stor utvikling. Cubus-butikken hans har i dag et salgsareal på 800 kvadratmeter, og har vært utvidet flere ganger gjennom årenes løp. Men samtidig har mange flere tekstilbutikker i senteret naturlig nok gjort at butikken har opplevd et betydelig fall i markedsandel.

– Fra 2005 til 2010 pekte kurven rett oppover, sier Lunåsmo. De senere årene har pila pekt motsatt vei.

– Det jeg først og fremst savnet her i Amfi Tynset, er selvfølgelig en senterkafé på dagtid som fungerer. Det er viktig å ha for et kjøpesenter i 2019, understreker han.

Senterleder Cathrin Rugsveen innser også at dette er viktig, og etter det vi forstår, er dette nå i ferd med å gå i orden.

Når det gjelder markedsføringen av senteret, sier han at dette er det i stor grad Amfi-kjeden som bestemmer, og at det «ruller og går».

– Vi i Cubus har også mindre frihet fra kjedekontoret enn tidligere. Slik har markedet endret seg, innser veteranen.

Penger inn i kassa

Cubus i Amfi Tynset tilbyr tekstiler for både barn, damer og herrer, samt kosmetikk.

– Vi selger spesielt mye dameundertøy, samt at det går mye herreklær. Kanskje kunne det vært mer aktivitet her på senteret, slik at vi leietakere slipper å gjøre jobben med å få kundene hit. Men når det er sagt – når de første er her i senteret, er det vår jobb å få penger inn i kassa, avslutter Tor Petter Lunåsmo.